Jeg har lyst til å fortelle dere om ei bok og en tur som begge er ganske unike.

For lenge siden leste jeg ei bok som de har på biblioteket på Meløy. Boka heter: Ruijentene som kom til kongen.

Boka er fra 1974, og er skrevet av en kjent ukebladjournalist. Den handler om to søstre, Ingerine og Gurine, som bodde på en svært liten, tungdrevet jordlapp høyt oppe i en fjellside i Telemark. Boken forteller som slitet, arbeidsmoralen, gudstrua og den store kjærligheten til hjemplassen. Og den forteller mye om å være tradisjonsbunden. Disse to små damene (på ca 120 cm) sa i et ukebladintervju at det skulle vært fint å få sett kongens slott. Kong Olav leste dette, og inviterte dem til slottet. Boka handler også om deres første tur til Oslo, og om møtet med kongen.

Da vi skulle  reise på sommerferie til de traktene nå i sommer var jeg på biblioteket og fikk lånt boka på nytt. Jeg leste den høyt for ungene, slik at de skulle ha historien med seg da vi besøkte stedet.

Rui er en husmannsplass i ei steinur over Riarhammaren, i Dalen i Tokke kommune i Telemark. Plassen er liten, husene er små og man kan levende se for seg hvor mye slit og arbeid som skulle til for å fø 6 unger fra den lille jordlappen. Her kan du lese mer om historia til folket på Rui. Les mer….

Vi tenkte at vi skulle gå opp den lengste veien fra Dalen. Men da vi kom til turistkontoret var der en hyggelig ung mann som straks slo opp yr.no for oss, og sa at det var meldt tordenvær og lyn, og vi burde komme oss tilbake fra turen før det startet.  Så i motsetning til det Ruifolket hadde muligheten til i gamle dager, så satte vi oss i bilen og kjørte et stykke av veien. Bratt og svingete var det, og veldig trangt å parkere.

Da bilen var forsvarlig plassert begynte vi på stien. Den i seg selv var en utfordring for en med høydeskrekk, men vi holdt godt i ungene og kom oss inn på en fjellvei etterhvert. Det var ikke lange turen før vi var fremme ved husmannsplassen. Her kunne vi se det lille huset der Ruijentene hadde sovet i samme sengbenk.

            

Slipesteinen sto under fjøset, og steinura var lagt fint til side slik at de magre gresstustene kunne få gro og holde liv i ei ku og noen sauer.

Og plassen har ei fantastisk utsikt over Dalen og Bandak (Telemarkskanalen), så det er ikke vanskelig å forstå at Ruijentene elsket hjemmet sin.

Så hvis du en gang er på de trakter, så ta deg tid til å gå turen. Det er en fin naturopplevelse og en reise tilbake i historien.

Eller les boka.

Her kan du se en gammel film fra Rui som jeg fant på Youtube:  Se film….

 

MTT