Julebukker på Meløya

-Vi skal starte opp igjen denne tradisjonen, sa julebukken med den største magen, da 9 julebukker hadde trampet opp på altanen vår, sent lørdag kveld, og sunget den første julesangen.

059

Eller litt fliring og prating, ble sang nummer to stødig igangsatt av den drevne kapellnissen som til vanlig holder styr på mannskoret.

Det var så vakkert og klangfullt at de små glassene kom dansende ut av skapet og fant hver sin nissehånd.

060

Og etter at snapsen var inntatt, gikk de rett i gang med å synge «Støveldansen» .  Så gikk turen videre for å glede noen i neste hus.

Tusen takk for besøket!

 

MTT

 

Morgenstemning

Ingenting er vel så fint som å våkne opp en søndag morgen å se at ute er det et fantastisk vær, 8 minusgrader, og et nydelig vinterlys over fjellene.

Slik var det nå i dag.

Utsikt fra kjøkkenvinduet kl 9 idag.
Utsikt fra kjøkkenvinduet kl 9 idag.

Da er det bare å sette på kaffemaskinen og lage seg en god kopp kaffe.

Kaffen er snart klar.
Kaffen er snart klar.

Så med kaffen klar og ungene foran morgenbarne-tven, kunne jeg sette meg ved kjøkkenvinduet å se på småfuglene som også har næringsvett og starter dagen i matfatet.

Og siden jeg fikk spørsmål i går kveld, av en julebukk som jeg skal skrive mer om senere, så skal jeg nå «reklamere» litt for en fuglemater.

Fuglemater med sugekopp.
Fuglemater med sugekopp.

Det hele begynte med at ho mor på Dalbakken trengte en ny fuglemater. Og siden hun sitter en del inne så tenkte jeg at det kunne vært fint om hun kunne se fuglene når hun sitter ved kjøkkenbordet. Jeg hadde allerede sette en veldig fin variant i  Olahågen, men den fant jeg ikke på noen nettbutikk.

Denne varianten fant jeg imidlertid på room21

Når glasset er rent holder den seg godt på plass med sugekopp.
Når glasset er rent holder den seg godt på plass med sugekoppen.

Her får du tak i denne: Trykk her.    

fuglemater

Den er laget av plast, er 11,5 cm i diameter og koster 125 kr pluss frakt.

Jeg vil også anbefale Moseplassen som er en veldig fin hageblogg der det skrives mye om mating av fugler.

 

MTT

 

 

Det er skifeber på Meløya!

Herlige skiforhold. Foto: TB
Herlige skiforhold. Foto: TB

Hva gjør man når det er vindstille (endelig), skyfritt, sola skinner på fjellene, 15 cm nysnø og preparerte skiløyper rett utenfor stuevinduet? Jo, man hiver på seg ytterklærne, kommer seg ut og spenner på skiene.

Skiløypa er preppet for både skøyting og klassisk og går på jordene rundt Steinveien og Nylandhågen. Allerede før vi kom oss i sporet møtte vi de første skiløperne, og i løpet av den 1,8 km lange løypa var vi totalt 10 tobeinte og en firbeint i dag. Etter tre runder i løypa var den firbeinte relativt utslitt og la seg langflat foran peisen. Så heldig vi er som har slike forhold.

Tusen takk til ivrige løypetrakkere!

Mange spor før oss i dag. Foto: TB
Mange som har gått i løypa før oss i dag. Foto: TB
Einar tar en velfortjent pause. Foto: TB
Einar tar en velfortjent pause. Foto: TB
Nydelige forhold i skisporet. Foto: TB
Nydelige forhold i skisporet. Foto: TB

 

Einar og Majo seiler av sted. Foto: TB
Einar og Majo seiler av sted. Foto: TB
Et fint knippe lokale skiløpere pent oppstilt. Foto: TB
Et fint knippe lokale skiløpere pent oppstilt. Foto: TB
I farta. Foto: TB
I farta. Foto: TB

TB

Rekordbesøk på kinoen

kinoillHyggelig tilbakemelding fra Bygdekinoen:
Besøksrekord
Etter et heller svakt kinoår har besøket eksplodert i november. Vi noterer besøksrekord på én måned med  26 000 og på en enkelt tittel med  Solan og Ludvig – Juli Flåklypa som nå allerede har passert 20 000 besøk. Begge tallene er beste noteringer siden tidlig på 1990-tallet, hvor vi hadde vesentlig flere spillesteder.
Ærespris
Bygdekinoen mottok mandag 2. desember Produsentforeningens ærespris for sin innsats for å gjøre filmene til et reelt kulturtilbud over hele landet og ikke bare i byene.
Vi takker alle samarbeidspartnere og kinomaskinister for arbeidet som har gitt oss denne prisen. Håper det inspirerer til ennå mer innsats for de norske filmene – som vi alle har stor glede av!
Håper dere fortsetter å støtte opp om kinoene i URD – til nå har det vært en ganske stor utgiftspost for MUIL, men jo flere besøkende, jo mindre koster det oss.
HH

Tur til Rui i Telemark.

Jeg har lyst til å fortelle dere om ei bok og en tur som begge er ganske unike.

For lenge siden leste jeg ei bok som de har på biblioteket på Meløy. Boka heter: Ruijentene som kom til kongen.

Knut Eidem: Ruijentene som kom til kongen. 1974
Knut Eidem: Ruijentene som kom til kongen. 1974

Boka er fra 1974, og er skrevet av en kjent ukebladjournalist. Den handler om to søstre, Ingerine og Gurine, som bodde på en svært liten, tungdrevet jordlapp høyt oppe i en fjellside i Telemark. Boken forteller som slitet, arbeidsmoralen, gudstrua og den store kjærligheten til hjemplassen. Og den forteller mye om å være tradisjonsbunden. Disse to små damene (på ca 120 cm) sa i et ukebladintervju at det skulle vært fint å få sett kongens slott. Kong Olav leste dette, og inviterte dem til slottet. Boka handler også om deres første tur til Oslo, og om møtet med kongen.

Rui7

Da vi skulle  reise på sommerferie til de traktene nå i sommer var jeg på biblioteket og fikk lånt boka på nytt. Jeg leste den høyt for ungene, slik at de skulle ha historien med seg da vi besøkte stedet.

rui1

Rui er en husmannsplass i ei steinur over Riarhammaren, i Dalen i Tokke kommune i Telemark. Plassen er liten, husene er små og man kan levende se for seg hvor mye slit og arbeid som skulle til for å fø 6 unger fra den lille jordlappen. Her kan du lese mer om historia til folket på Rui. Les mer….

rui5

Vi tenkte at vi skulle gå opp den lengste veien fra Dalen. Men da vi kom til turistkontoret var der en hyggelig ung mann som straks slo opp yr.no for oss, og sa at det var meldt tordenvær og lyn, og vi burde komme oss tilbake fra turen før det startet.  Så i motsetning til det Ruifolket hadde muligheten til i gamle dager, så satte vi oss i bilen og kjørte et stykke av veien. Bratt og svingete var det, og veldig trangt å parkere.

Rui9

Da bilen var forsvarlig plassert begynte vi på stien. Den i seg selv var en utfordring for en med høydeskrekk, men vi holdt godt i ungene og kom oss inn på en fjellvei etterhvert. Det var ikke lange turen før vi var fremme ved husmannsplassen. Her kunne vi se det lille huset der Ruijentene hadde sovet i samme sengbenk.

rui2            rui4

Rui3

Slipesteinen sto under fjøset, og steinura var lagt fint til side slik at de magre gresstustene kunne få gro og holde liv i ei ku og noen sauer.

rui8

Og plassen har ei fantastisk utsikt over Dalen og Bandak (Telemarkskanalen), så det er ikke vanskelig å forstå at Ruijentene elsket hjemmet sin.

rui6

Så hvis du en gang er på de trakter, så ta deg tid til å gå turen. Det er en fin naturopplevelse og en reise tilbake i historien.

Eller les boka.

Her kan du se en gammel film fra Rui som jeg fant på Youtube:  Se film….

 

MTT

 

 

 

Kveldstur til grotta

Fossen ved Tømmerhella. Foto: TB
Fossen ved Tømmerhella. Foto: TB

Det finnes ei grotte på nordsia av Meløya. Denne grotta hadde vi hørt mye om, og en kveld bestemte vi oss for å ta veien dit. Vi klarte å overtale to turvenner til å bli med. Klokka 20.00 starta 4 tobeinte og 1 firebeint fra parkeringsplassen med Bremnes med godt mot og litt utstyr i sekken (mat, hodelykter, tau, ekstra skift, kamera). Vi hadde fått det for oss at det skulle ta rundt halvannen time hver vei, men det skulle etter hvert vise seg å ikke stemme helt.

Underveis på turen tok vi oss tid til å ta bilder, nyte utsikten, sola og været og bare nyte livet. Den firbeinte, som bare var 4 måneder på den tiden, ble av og til sliten og måtte bæres. Etter over 2,5 time på tur hadde vi enda ikke nådd grotta, noe som kan skyldes at stien ikke var helt optimalt merka, pluss at vi prøvde å ta en «snarvei» ved å holde oss høyt i terrenget. Det resulterte i at vi kom for høyt og måtte gå en omvei nedover. TIPS! Prøv å følg stien så godt dere kan, selv om den fører dere ned mot havet igjen. Dette er nok den beste ruta.

Turfølget på tur til grotta. Foto: TB
Turfølget på tur til grotta. Foto: TB
Andremann på tur ned i grotta. Foto: TB
Andremann på tur ned i grotta. Foto: TB
Førstemann på tur ned i grotta. Foto: TB
Førstemann på tur ned i grotta. Foto: TB

Etter rundt tre timer (23.00) var vi framme og klar for å entre grotta. Vi hadde med lykter til alle mann og lysende oransje line til den firbeinte. Nedstigningen fra kanten av grotta og ned mot det trangeste partiet var noe glatt på grunn av drypping fra «taket». Vel nede fant vi ut at det allerede var et tau, så dette hadde vi ikke trengt å ta med. Klar for å ta tauet fatt begynte spenningen å sitre i kroppen. «Skulle vi virkelig ned i DET trange hullet?». Etter litt planlegging fant vi ut hvordan vi skulle få ned hunden også. Førstemann skulle stille seg nederst, og så skulle vi andre så i ulike deler av nedstigningen for å ta imot og sende hunden videre. Planen fungerte utmerket og etter noen minutter var alle 5 inne i grotta.

Matmor og Majo. Foto: EJH
Matmor og Majo. Foto: EJH
To av turfølget inne i grotta. Foto: TB
To av turfølget inne i grotta. Foto: TB

Grotta viste seg å være større enn vi hadde forventet. Det virket uendelig langt inn (kan være på grunn av dårlige hodelykter). TIPS! Ta med ordentlige, gode hodelykter. Dog, det tok oss vel 5 minutter til og så var vi innerst i grotta. Der skrev vi oss inn i boka, tok litt bilder og startet så på tilbaketuren igjen.

Vel ute av grotta fikk vi en nydelig utsikt med midnattssola som lyste på Støtt og det speilblanke havet. Turen tilbake fulgte vi stien hele veien. Først ned mot havet, så opp i terrenget igjen. På vei hjem tok vi en stopp ved gapahuken hvor vi lagde oss nattmat bestående av indrefilet med tilbehør på bålet. Vi var hjemme igjen rundt 02.30, så turen totalt, med alle stopp, tok 6,5 time. For en opplevelse! For et gjeng! For en kveld!

Utsikta fra grotta. Foto: TB
Utsikta fra grotta. Foto: TB
Nyt utsikta. Foto: TB
Nyt utsikta. Foto: TB
Hund nyter utsikten. Foto: TB
Hund nyter utsikten. Foto: TB
Utsikt fra gapahuken. Foto: TB
Utsikt fra gapahuken. Foto: TB

 

TB

Lag og forreninger.

Alle lag og forreninger på Meløy som ønsker å legge kontaktinformasjon ut på denne siden kan sende dette til oss.

F.eks: Navn på leder, mail-adresse, telefonnummer, eller hvem man kontakter for å leie noe.

Send det inn på «Kontakt oss» så legger vi det ut på «Praktisk informasjon.»

Vi oppfordrer dere samtidig til å sende oss info om aktiviteter og arrangementer, og  annet som kan være av interesse å få ut til folk.

 

MTT

Felleshytta Fjellheim

Julemat-pynt.

Ja, jeg er selvfølgelig helt enig i at disse drivhusjordbærene ikke smaker så godt som de gode, ekte, heimplukkede som har stått å kosa seg i sol natt og dag.  Men de finnes  ihvertfall også i desember. Og da kan man jo like godt bruke dem til julemat-pynt. Her kommer et par bilder av hvordan vi brukte dem i jula i fjor.

Litt pisket krem og noen valmuefrø, så var pynten på plass. Veldig enkelt og veldig fint, synes jeg.

Marsipankake med nissepynt.
Marsipankake med nissepynt.

 

Vanlig rød gele i glass, med nissepynt.
Vanlig rød gele i glass, med nissepynt.

 

MTT