Litt historikk om Meløygården (kilde: vandringen.no/wikipedia m fl.):

Det er vanskelig å si nøyaktig når det gamle fellestunet i Meløygården ble dannet. Like vanskelig er det å si noe konkret om hvem som bygde det.

De første mennesker man kan vet om som bosatte seg her kom fra Gran. Dette var så tidlig som på 1400-tallet. En gang på 1500-tallet flyttet Trond Tordsen Benkestok nordover og blir eier av Meløygården.

Gode tider og velstand skapte trygghet for de som bodde på øya. Men ingenting varer evig. I 1687 ble Meløygården rammet av storbrann. Mesteparten av den gamle bebyggelsen ble slukt av flammene.

Etter brannen ble det bygd nye hus, men hvor de gamle husene lå og hvordan de så ut er tapt. Det sies det at det ble bygd så mye at det på det meste var 13 våningshus på gården. Frem til midten av 1800-tallet var det vanlig at folk bodde i en tett klynge omkranset av landjord som de sammen bearbeidet. I 1865 ble denne ordningen avviklet. Landområdene ble kartlagt, oppmerket og oppdelt i 13 bruk.

Som en del av Rødø(y) kommune hadde Meløya lenge vært stedet der lokalbefolkningen fikk opplysning om ulike kommunale bestemmelser. Så da Rødø på slutten av 1800-tallet ble delt opp i 2 kommuner, var det naturlig at Meløya ble senter for den nye kommunen som fikk navn etter øya. Kommunen hadde allerede i 1872 kjøpt Meløygården. De 7 bygningene som ligger på fellestunet i dag er Almuestua, Helgesenhuset, Tostrupgården, Nerstua, Anders Larsa-huset, Dybvikhuset og Banken. Disse ble etter kjøpet brukt til ulike kommunale formål.

Banken ganske ny. Den ble bygd i 1925, en god stund etter kommunen kjøpte Meløygården.

Utover 1900-tallet begynte bygningene på Meløygården å vise sin alder. Det ble utført en rekke restaureringsarbeid, men det ble gradvis klart at de gamle bygningene ikke møtte de nye behovene i et moderne samfunn. Det ble også stilt spørsmålstegn rundt om Meløya skulle fortsette som kommunesenter. Samfunnet hadde endret seg og det som før var det naturlige sentrum, var nå blitt avsidesliggende.

I løpet av 1800-tallet hadde de mange handelstedene i Meløy gradvis blitt de lokale senter. Storsild-tida økte deres velstand og deres innflytelse. Selv om disse handelsstedene utover 1900-tallet mistet mye av sin makt, hadde de fortsatt stor påvirkningskraft. Handelsstedene på Grønøy og på Ørnes hadde lenge jobbet for å få flest mulig av de kommunale funksjonene til sitt nærmiljø. Når man så skulle bestemme hvor det nye kommunesenter skulle ligge, var disse raskt på banen. I 1952 falt valget på Ørnes. Han som en gang solgte Meløygården til kommunen var Anders Dass Klæboe, handelsmann på Ørnes Handelssted. Dette sier en del om hvilken posisjon handelsmennene hadde på denne tiden.

Etter dette gikk Meløygården inn i dvale. Den eneste bygningen med nevneverdig aktivitet var banken. Den ble i 1981 fusjonert med Bodø sparebank, før virksomheten på Meløya ble nedlagt i 1997.

Meløy herreds gamle administrasjonssenter på Meløy ("Meløygården") ble oppmålt og tilstandsregistrert av studenter fra NTH i Trondheim høsten 1990. Ikke alt har vært like velholdt i Meløygården, husene har delvis stått for fall, en gammel kulturarv har nærmest gått i glemmeboka. Dette ønsket man å gjøre noe med, og Meløy Historielag og Meløy Grendelag gikk i 1989 sammen om å få utredet en bruks- og verneplan for området. Etterat fylkeskonservatoren hadde funnet Meløygården verneverdig, tok formannen i historielaget kontakt med NTH i håp om om at noen studenter eventuelt kunne bruke dette i en diplomoppgave.

Henvendelsen gav positivt resultat. Målet er og har vært å få vernet og restaurert bygningene rundt et gammelt fellestun, få gjenskapt liv i husene og området, slik at Meløygården framstår på nytt som et sentrum på Meløy og atter kommer til heder og verdighet.

Skjøte for den gamle Allmuestua og "Kjeipen" (Helgesen-huset) ble tinglyst og i Meløy Historielags eie på nyåret 1996.

Begge bygninger ble senere skjøtet videre til "Stiftelse for vern av Meløygården". Historielagets engasjement i denne saken kan vel ubeskjedent nok kunne sies å ha ført til at denne stiftelsen i det hele tatt ble etablert, og laget er da også en av de mest aktive parter i stiftelsen - som etter hvert nå har overtatt de fleste husene i Meløygården.

Per 2026 er Banken og Helgesenhuset i privat eie, og stiftelsen eier Almuestua og Anders Larsastua.

Almuestua er i dag delt inn i to flotte leiligheter som er til utleie og gir stiftelsen verdifull inntekt. Salget av bankbygget har ogå gitt stiftelsen økonomiske muligheter til å renovere Ander Larsasstua, og påsken 2026 kunne stiftelsen invitere til åpning av etnyoppusset hus som skal brukes til allmennyttige formål. Ennå gjenstår mye renovering, men så langt er det mulig å bruke husets 1.etasje med et stort allrom, kjøkken og toalett.