Hva gjør man når man er trist for at det ikke ble en hvit jul, og at det ikke er skiføre i januar? Jo, man drar nytte av de fordelene som kommer med at det ikke er snø på bakken.

I dag tok vi på oss Gore-Tex skoene og traska mot fjellet. Målet med turen var å få frisk luft, fin utsikt og trim etter en rolig jul. Turen starta fra Steinveien, og den firbeinte var overlykkelig for å få være med på tur igjen etter å ha sittet i bur i bilen i til sammen 14 timer i dagene i forveien.

Første stopp (utenom alle de små underveis) var Kvilersteinen. Her nøt vi en sjokoladebit og utsikten før vi fortsatte oppover. I løpet av turen opp Rabban sprang den firbente opp på Sukkerbiten og ned igjen til oss, før han fortsatte opp igjen. Vel oppe ble det litt bildetaking og mere sjokolade. Siden det blåste friskt, valgte vi å ikke stoppe så lenge, og fortsatte videre inn i fjellet mot Ellingslettdalen der vi skulle gå ned.

Føret var utmerket; bakken var hard av frost, men mosen ga likevel noe demping under føttene. Vel nede i Ellingslettdalen fulgte vi bekken mot granfeltet. Når vi kom fram tid ble vi usikker på hvor stien gikk og valgte en noe tung rute; TVERS GJENNOM granfeltet (anbefales ikke). Til slutt fant vi en lysning og fant deretter stien. Siste etappe mot Bremnes gikk fort da både tobeinte og firbeinte begynte å bli sultne og slitne.

Været var forresten upåklagelig; Noe vind på toppen, ellers fint, lett skydekke og rundt 5 plussgrader. For et vær, for en tur, for en dag!

TB