Vi er enda ikke ferdige med å bygge nye meløya.no, men vi jobber stadig med saken. Statistikken har vi fått på plass og vi ser at det daglig er mellom 200 og 270 brukere inne på siden. Nå vil vi invitere dere alle til å sende en julehilsen via denne siden. Send oss bilder av unger, katter, hunder, nisser, juletrær (eller noe helt annet), og gjerne noen hyggelige ord.
Når dagene blir kortere, mørkere og kaldere, er det viktig å trekke pusten dypt, se fremover og vite at en dag vil sola snu. I alle tider har mørketida samlet folk mens de har ventet på lyset. Ventet på julen.
Men ventetida kan for mange være mørk og lang. Da er det viktig å finne de små gleder i hverdagen. Ja, som..
..å kunne ta deg små pauser i eksamenslesinga, og vite at du har herlige naboer som inviterer på bålkokt gløgg oppå Steinveihågen, med god utsikt mot det fine vinterlyset.
..å kunne glede seg over at larv-sesongen er i full gang. En god unnskyldning for å finne tilbake til barndommen (når har man ellers sjansen til å ligge på lur på verandaen med en haug «snybailla» klar, og vente på at rampungene kommer tilbake??).
..at folk har dandert vakre julelys over hele huset sitt for å pynte opp i adventa.
..å ikke sitte inne og sture over at snøen regner bort, men heller kose seg inne med god samvittighet foran peisen! Eller gjør som Martine: spring ut i uværet en snartur i barfotene – skyndt deg deretter inn igjen og plassér de kalde «fotan» i et deilig, varmt fotbad.
..det at man oftere må dra ut og «sjekke tampan» på båten grunnet uvær (i tillegg er man nødt til å være der ei stund og påse at alt står bra til og sånn).
..den nostalgiske frihetsfølelsen du får av å gå i luggene mormor og morfar laget til deg for mange år siden, når du skal ut og gå julebukk i godt lag, med stjerneklart vær og nordlyset dansende over deg.
..å kunne dra ut i det fantastiske skumringslyset og ta deg en frisk skitur i løypa. Det fineste lyset er nå!
Ingenting er vel så fint som å våkne opp en søndag morgen å se at ute er det et fantastisk vær, 8 minusgrader, og et nydelig vinterlys over fjellene.
Slik var det nå i dag.
Utsikt fra kjøkkenvinduet kl 9 idag.
Da er det bare å sette på kaffemaskinen og lage seg en god kopp kaffe.
Kaffen er snart klar.
Så med kaffen klar og ungene foran morgenbarne-tven, kunne jeg sette meg ved kjøkkenvinduet å se på småfuglene som også har næringsvett og starter dagen i matfatet.
Og siden jeg fikk spørsmål i går kveld, av en julebukk som jeg skal skrive mer om senere, så skal jeg nå «reklamere» litt for en fuglemater.
Fuglemater med sugekopp.
Det hele begynte med at ho mor på Dalbakken trengte en ny fuglemater. Og siden hun sitter en del inne så tenkte jeg at det kunne vært fint om hun kunne se fuglene når hun sitter ved kjøkkenbordet. Jeg hadde allerede sette en veldig fin variant i Olahågen, men den fant jeg ikke på noen nettbutikk.
Denne varianten fant jeg imidlertid på room21
Når glasset er rent holder den seg godt på plass med sugekoppen.
Det finnes ei grotte på nordsia av Meløya. Denne grotta hadde vi hørt mye om, og en kveld bestemte vi oss for å ta veien dit. Vi klarte å overtale to turvenner til å bli med. Klokka 20.00 starta 4 tobeinte og 1 firebeint fra parkeringsplassen med Bremnes med godt mot og litt utstyr i sekken (mat, hodelykter, tau, ekstra skift, kamera). Vi hadde fått det for oss at det skulle ta rundt halvannen time hver vei, men det skulle etter hvert vise seg å ikke stemme helt.
Underveis på turen tok vi oss tid til å ta bilder, nyte utsikten, sola og været og bare nyte livet. Den firbeinte, som bare var 4 måneder på den tiden, ble av og til sliten og måtte bæres. Etter over 2,5 time på tur hadde vi enda ikke nådd grotta, noe som kan skyldes at stien ikke var helt optimalt merka, pluss at vi prøvde å ta en «snarvei» ved å holde oss høyt i terrenget. Det resulterte i at vi kom for høyt og måtte gå en omvei nedover. TIPS! Prøv å følg stien så godt dere kan, selv om den fører dere ned mot havet igjen. Dette er nok den beste ruta.
Turfølget på tur til grotta. Foto: TBAndremann på tur ned i grotta. Foto: TBFørstemann på tur ned i grotta. Foto: TB
Etter rundt tre timer (23.00) var vi framme og klar for å entre grotta. Vi hadde med lykter til alle mann og lysende oransje line til den firbeinte. Nedstigningen fra kanten av grotta og ned mot det trangeste partiet var noe glatt på grunn av drypping fra «taket». Vel nede fant vi ut at det allerede var et tau, så dette hadde vi ikke trengt å ta med. Klar for å ta tauet fatt begynte spenningen å sitre i kroppen. «Skulle vi virkelig ned i DET trange hullet?». Etter litt planlegging fant vi ut hvordan vi skulle få ned hunden også. Førstemann skulle stille seg nederst, og så skulle vi andre så i ulike deler av nedstigningen for å ta imot og sende hunden videre. Planen fungerte utmerket og etter noen minutter var alle 5 inne i grotta.
Matmor og Majo. Foto: EJHTo av turfølget inne i grotta. Foto: TB
Grotta viste seg å være større enn vi hadde forventet. Det virket uendelig langt inn (kan være på grunn av dårlige hodelykter). TIPS! Ta med ordentlige, gode hodelykter. Dog, det tok oss vel 5 minutter til og så var vi innerst i grotta. Der skrev vi oss inn i boka, tok litt bilder og startet så på tilbaketuren igjen.
Vel ute av grotta fikk vi en nydelig utsikt med midnattssola som lyste på Støtt og det speilblanke havet. Turen tilbake fulgte vi stien hele veien. Først ned mot havet, så opp i terrenget igjen. På vei hjem tok vi en stopp ved gapahuken hvor vi lagde oss nattmat bestående av indrefilet med tilbehør på bålet. Vi var hjemme igjen rundt 02.30, så turen totalt, med alle stopp, tok 6,5 time. For en opplevelse! For et gjeng! For en kveld!
Utsikta fra grotta. Foto: TBNyt utsikta. Foto: TBHund nyter utsikten. Foto: TBUtsikt fra gapahuken. Foto: TB
Endelig ble det skiføre igjen. Og selv om det blåser bra på 1. søndag i advent, så har Robert (tror vi ) vært ute å kjørt breie løyper der man fint kan skøyte.
