Spællhågen hysbankeri

Noen dager er det ekstra trivelig å være meloya.no-skribent. Ihvertfall de dagene man hører rykter om ‘dreftige’ damer som holder på med matauk i form av fiskekakeproduksjon, og man fornøyd kommer på at dét må jo være noe å skrive om! For da må man jo nødvendigvis også smake på produktene – ja, for å kunne gi en nøyaktig og utfyllende nok beskrivelse av produksjonen. Og da passer det jo fint at dette er på en dag hvor middagsinvitasjon fra Skaret uteblir.

Men nok om bakgrunnen. Så snart jeg får nyss i hva som foregår litt lengre nord, er jeg ikke sein om å slenge på meg ytterklærne og sette strak kurs mot Spællhågen. Vel fremme banker jeg på og stikker hodet forsiktig inn dørgløttet. Jeg kjenner den herlige duften av ferske fiskekaker slå imot meg – nystekte og heilt heimlaga… Nam!

IMG_20140129_044359

Ved kjøkkenbenken ser jeg de to damene i full sving med fiskekakearbeidet, som ved et samlebånd produseres det – ikke bare fiskekaker – men også fiskeboller.

IMG_20140129_044018

Jeg ser en svær haug med fiskekaker på benken, og øynene mine greier ikke å skjule hvor «fesksnål» jeg er. Wenche forbarmer seg over meg og lar meg teste dem med én gang. Nydelig! Ester og Wenche forteller at de har holdt på i noen timer allerede, og det er jo ikke rart med tanke på at det er 40-45 kg hyse som skal forvandles til de lekreste fiskekaker og -boller denne dagen. Hysa er det Svein Henry som har vært ute å fiska.

IMG_20140129_043929

«Vi bruk å lag feskkaka en gång i året, på den her tida» forteller Wenche, «og då har man jo ei stund – ja, vi har faktisk enno litt igjen etter fjorårets produksjon». Men hun legger ikke skjul på at det kanskje ikke blir spist så veldig mange fiskekaker i de første dagene etter storproduksjonsdagen, siden det skal en del smaking og testing til for å få til den perfekte smaken. Oppskrifta de godt erfarne fiskekakebankerne bruker er nemlig finjustert og arbeidet fram gjennom mange år. Det kjennes også på smaken!

IMG_20140129_043815

Her er noen av ingrediensene man trenger for å lage «Feskkaka ala Ester og Wenche»:

IMG_20140129_044216

LKS

 

Forbyr åpen ild i hele Salten.

Dette melder an.no:

Politimester Geir Ove Heir har i dag lagt ned forbud med bruk av åpen ild i all utmark i C2040-958 politidistriktet.

Det gjør Heir med medhold i Politiloven, og forbundet gjelder inntil politiet opphever det.

Heir ber også publikum være oppmerksom på at det er svært tørt og stor fare for skogbrann, og at omgang med ild medfører stor risiko.

Forbudet er innført i samråd med brannsjefen i Salten Brann IKS.

 
MB4-643

Disse tekstene er kopiert fra Meløy Kommunes nettside:

Brannvesenet oppfordrer til stor forsiktighet med ild ute i det fri!

Etter langvaring tørt og kaldt vær er det mange steder dausenna, tørrgras og lyng som kan være veldig brannfarlig. Vi hører i media om gras, lyng og skogbranner langs med hele kysten. Det er viktig å huske at ild ute i det fri kan starte en slik brann også her  hos oss.

Vær oppmerksom på følgende:

  • All varme ute i det fri kan fort komme ut av kontroll. Bare et lite vindpust mens du er uoppmerksom kan få fatale følger.
  • Derfor: Fyr ikke opp dersom det er vind!
  • Tenn ikke bål eller engangsgrill på steder der det er tørrt gras eller lyng!
  • Varme som du ikke har kontroll over er BRANN!
  • Ved brann: Ring brannvesenet umiddelbart på tlf 110. Sekundene teller når det gjelder å få kontroll over ilden.

Alminnelig aktsomhet!

I og i nærheten av skogmark er det ikke tillatt å gjøre opp ild eller tenne bål i perioden 15. april til 15. september. Se ordlyden i § 8-2 i FOBTOT.

Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges!
Dette er ordlyden i første ledd i Brann- og ekplosjonsvernlovens § 5 som omtaler den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen ulykke.

Dette gjelder ikke minst for den som ferdes ute i naturen. I skog og mark og fjell og sjø! Over alt har vi en plikt på oss til ferdes og oppføre oss slik at vi ikke skaper unødig fare for brann eller andre ulykker.

Bålbrenning

Kaffebål

De fleste av oss som ferdes i naturen liker å tenne bål til kaffekok eller annen kos.
En skal gjøre vurdering om faren for eventuell spredning av brann også utenfor dette tidsrommet.
På sandstrand / svaberg ved elv, innsjø eller sjø – med vann i nærheten – kan en kanskje tenne kaffebål dersom det er stille vær og avstanden til brennbar lyng, gras, busker, etc. er tilstrekkerlig.
Slokk bålet før du forlater det!

Uansett er det veldig viktig at man gjør en vurdering av forholdene – og ikke minst:
All varme må slokkes før man forlater stedet!

Meløy Kommune har vedtatt egen forskrift som regulerer det med brenning av bål og annen brenning – se Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Meløy kommune, Nordland

Hva gjør du hvis uhellet er ute og du som førstemann oppdager en skogbrann?

Her er noen gode råd du kan ta med deg ut i skogen! (Hentet fra DSB)

  1. Varsle brannvesenet på nødnummer 110 om brannen. Fortell hvem du er, gi beskjed om hvordan du kan kontaktes. Tydelig stedsangivelse er viktig å gi, og møt brannvesenet for å vise vei fram til brannstedet.
  2. Begynn slokkearbeidet med tilgjengelige resurser. Brekk eller hogg et lite lauvtre på ca. 2 meter og fjern kvister nedenfra til du sitter igjen med en dusk i toppen. Dette er et særdeles effektivt redskap hvis den brukes som en feiekost på brennende organisk materiale. Børst / fei flammene tilbake i brannområdet. Ikke slå, det har dårlig effekt og kan til og med gjøre vondt verre. Hagekanner og bøtter kan gjøre god nytte hvis vann er tilgjengelig. Du kan også bruke sand eller tepper for å forsøke å kvele flammene.
  3. Bevar fatningen og fordel tilgjengelige resurser på hver side av ildens flanker (sider eller kanter). Treng ilden ned som mot bunnen av en trekant til den er slokket.
  4. Sørg for tilstrekkelig etterslokking og vakthold. Ved skogbrann kan det brenne i jordsmonn, trestubber, maurtuer, og annet, – og ved litt vind vil ilden raskt flamme opp igjen. Vær derfor særlig oppmerksom om det er meldt vind eller vindøkning.
  5. Skogbrannslokking er farlig arbeid. Vis største forsiktighet og kom deg ut av området før flammene omringer deg. Ta ikke sjanser!!

 

Gapahuken – gaver fra Marine Harvest via Meløy grendeutvalg

Meløy Grendeutvalg fikk kr. 10.000,- fra Marine Harvest til å utstyre Gapahuken. 
I dag fraktet Sonny innover ei stor bålpanne, 
17 sitteunderlag, 6 grillspyd, 1 stekepanne, 1 kaffekjele, C4090-450  1 popcornkjele, 
1 suppekjele, 1 toastjern og 1 vaffeljern. 
Til våren vil MATS, ved Karl Olav, levere 3 utebenker.
Alt er nå kommet innomhus. Det er bare å begynne å bruke utstyret 
Legger ved 6 bilder fra dagens koselige tur innover 070-336  skogen.
Åse mæ Sjyen
Bålpanne
Bålpanne
Gapahuken bakfra
Gapahuken bakfra
Her er sakene kommet innomhus.
Her er sakene kommet innomhus.
Litt av samlinga.
Litt av samlinga.
I Gapahukdøra...Sonny speider etter båter.
I Gapahukdøra…Sonny speider etter båter.
Skysskaren Sonny.
Skysskaren Sonny.

 

 

 

 

 

Super skøyteaksjon i Meløy

Søndag 26. januar 2014 inviterte Erling Holm Olsen hele kommunen til skøyteaksjon. Hvor langt kan vi gå på en time mellom kl. 12 og 13.  På Meløy gikk vi på Storvatnet og på skoleplassen. Her er resultatet fra hele kommunen.

Spildervatnet: 189,6 km, ca 50 deltakere.

Lille Glomvatn: 151,6 km, ca 44 deltakere.

Grønåsvatnet: 46,5 km, ca. 25 deltakere.

Skarsvatnet: 221,9 km, ca. 76 deltakere.

Storvatnet/skoleplassen: 68,9 km, ca 16 deltakere.

Markvatnet: 501,5 km, ca 70 deltakere

Neverdalsvatnet: 95 km, ca 83 deltakere.

Totalt klarte Meløys befolkning å gå 1275 km på 1 time som faktisk er lenger enn Ørnes -Oslo. Totalt ca 350 deltakere.
I tillegg har over 100 stk deltatt på et arrangement i Bjærangsfjorden og gått mye på skøyter der også.

Her er noen bilder fra Storvatnet:

Frida var yngste deltaker på Storvatnet.
Frida var yngste deltaker på Storvatnet.
En liten pause på berget midt utpå vannet.
En liten pause på berget midt utpå vannet.
I farta.
I farta.
Det var nydelig vær, ca 8 minusgrader og god is.
Det var nydelig vær, ca 8 minusgrader og god is.
Disse tre gikk  alle 10 000 meter hver, på under en time.
Disse tre gikk alle 10 000 meter hver, på under en time.
Tidligere kretsmester i Salten, riktig nok i det forrige årtusen (1969), deltok også med nyslipte skøyter og tidsriktig lue.
Tidligere kretsmester i Salten, i 1969, deltok med nyslipte skøyter.
Både stilen og farta var ganske imponerende.
Både stilen og farta var imponerende.
Støtteapparatet var også på plass, med bål, grilling og svartkjele.
Støtteapparatet var også på plass, med bål, grilling og svartkjele.
Artig, det var det.
Artig, det var det.
Og isen var tykk og stabil, men vi hørte stadig at det buldret i den.
Og isen var tykk og stabil, men vi hørte stadig at det buldret i den.
Resultatet etter  10 000 meter var svette panner og gnagsår.
Resultatet etter 10 000 meter var svette panner og gnagsår.
Sola viste seg også frem, selv om den ikke nådde helt ned på isen.
Sola viste seg også frem, selv om den ikke nådde helt ned på isen.
Brygga har fått seg en knekk. Her blir det nok dugnad til våren.
Brygga har fått seg en knekk. Her blir det nok dugnad til våren.
Og her ser dere hele gjengen samlet. 26 glade fjes. Takk for laget.
Og her ser dere hele gjengen samlet. 21 glade fjes. Takk for laget.

 

 

MTT

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skøyteaksjon på søndag

1546347_10151833445805780_1401780882_n

Jeg ble nettopp oppringt av Erling Holm Olsen. Han vil at vi skal registrere hvor mange meter Meløys befolkning klarer å gå på skøyter førstkommende søndag mellom klokken 12 og 13.

Alle som har lyst kan være med på den uhøytidelige skøyteaksjonen.  Aktiviteten foregår på skøyteiser i hele kommunen samtidig. Vi kommer til å gå opp på Storvatnet. Alle må ta med seg det de selv trenger av mat og utstyr. Hvis noen vil gå på skoleplassen eller på andre vann så kan dere melde inn distansen etterpå.  Oppmøte ved Bremnes kl 10.30 for de som vil gå opp samtidig.

Ved spørsmål ta kontakt med Mona på 99537321.

Meløya on ice

«Dåkker – vi pakka sekken kveildn før! så e vi klar te å gå opp klokka ni i mårra!!» – ja, da kan man bare tenke seg til hvor klare enkelte var for å utnytte vær- og isforhold denne friske lørdagen i januar. Rykter om optimale forhold for skøyteaktiviteter oppe på Storvatnet hadde nemlig spredt seg over øya.

IMG_20140118_052309

Folk i alle aldre fant derfor fram skøytene sine. Skøyter i alle fasonger og sjangre, og fra ulike tidsepoker:

IMG_20140118_051712

Her illustrerer Lars Erik hvordan man gikk på skøyter i «gammel-daga». I lånte sko: Roars gamle «reim-skeiser»:

IMG_20140118_052501

IMG_20140118_052224
Gry tar en piruett!
IMG_20140118_053011
Lill Therese koser seg på isen.

Også de pelskledde firbeinte hadde møtt opp til lek på isen. Majo og Joshi konsentrerte seg mest om kunsløp, der Joshis lave tyngdepunkt ga ham visse fordeler (Her kan man jo spekulere i om et overdrevent lavt tyngdepunkt er å anse som doping).

IMG_20140118_052914

Laila var også kreativ i sin utførelse av kunstløp – og viser muligens her fram et nytt D-moment innenfor sjangeren (eller var det et ZzzZZz-moment?).

IMG_20140118_052021

Flere hadde tatt turen opp på fjellet denne dagen. Rundt leirplassen ble det ble disket opp med alt fra pølser til grillspyd og mye annet godt.

IMG_20140118_051920

Heile skøytegjengen samlet:

1546347_10151833445805780_1401780882_n

 …og alle var enige om at det hadde vært en fiiiin tur!

IMG_20140118_052107

Så fin at det var så vidt vi kom oss hjem før «mørtna» tok oss…

IMG_20140118_060313

LKS