Kategoriarkiv: Inspirasjon

Lys imot mørketida

Når dagene blir kortere, mørkere og kaldere, er det viktig å trekke pusten dypt, se fremover og vite at en dag vil sola snu. I alle tider har mørketida samlet folk mens de har ventet på lyset. Ventet på julen.

Men ventetida kan for mange være mørk og lang. Da er det viktig å finne de små gleder i hverdagen. Ja, som..

..å kunne ta deg små pauser i eksamenslesinga, og vite at du har herlige naboer som inviterer på bålkokt gløgg oppå Steinveihågen, med god utsikt mot det fine vinterlyset.

 IMG_20131204_071333

..å kunne glede seg over at larv-sesongen er i full gang. En god unnskyldning for å finne tilbake til barndommen (når har man ellers sjansen til å ligge på lur på verandaen med en haug «snybailla» klar, og vente på at rampungene kommer tilbake??).

IMG_8033

..at folk har dandert vakre julelys over hele huset sitt for å pynte opp i adventa.

IMG_20131210_113043

..å ikke sitte inne og sture over at snøen regner bort, men heller kose seg inne med god samvittighet foran peisen! Eller gjør som Martine: spring ut i uværet en snartur i barfotene – skyndt deg deretter inn igjen og plassér de kalde «fotan» i et deilig, varmt fotbad. 

IMG_20131210_115303

..det at man oftere må dra ut og «sjekke tampan» på båten grunnet uvær (i tillegg er man nødt til å være der ei stund og påse at alt står bra til og sånn).

IMG_20131210_114106

..den nostalgiske frihetsfølelsen du får av å gå i luggene mormor og morfar laget til deg for mange år siden, når du skal ut og gå julebukk i godt lag, med stjerneklart vær og nordlyset dansende over deg.

IMG_20131208_035151

..å kunne dra ut i det fantastiske skumringslyset og ta deg en frisk skitur i løypa. Det fineste lyset er nå!

IMG_20131126_055034

Ønsker alle ei koselig adventstid!

LKS

Kjeks med tre sorter sjokolade.

Disse ble veldig gode, så jeg deler oppskriften med dere her. Det er ikke en typisk julekake, men jeg er sikker på at den faller i smak også i julehelga.

Denne oppskriften ble det 65 kjekser av, men den kan selvfølgelig halveres hvis man ikke spiser så mye…. Eller dobles…

023

Her har jeg rørt sammen:

300 g smør og 300 g lys brunt sukker, som ble pisket til smørkrem.

Frøene fra 2 vaniljestenger, og 2 egg, ble blandet inn.

6 ss lys sirup og 6 ss kakao, blandes så sammen med resten.

3 ts bakepulver og 450 g hvetemel siktes og blandes inn slik at det blir en jevn deig.

024

Så skal det være tre sorter sjokolade. Jeg valgte disse tre sortene som de har på Coopen, men jeg er sikker på at det vil smake godt med andre sorter også.

025

Altså: 200 g melkesjokolade, 200 g mørk sjokolade og 200 g hvit sjokolade hakkes opp i passe store biter og blandes inn i deigen.

Form deigen til ca 60 kuler, eller sett dem på bakepapir med en skje.  Beregn god plass for de flyter utover under steking.

033

Stek kakene midt i ovnen på 180 grader.  10-15 minutter. La dem avkjøle på platen i noen minutter før de flyttes over på en rist og avkjøles helt.

030

Så er det bare å putte dem i kakeboksen og håpe at det fremdeles er noen igjen til jul:-)

Håper det smaker.

 

MTT

Morgenstemning

Ingenting er vel så fint som å våkne opp en søndag morgen å se at ute er det et fantastisk vær, 8 minusgrader, og et nydelig vinterlys over fjellene.

Slik var det nå i dag.

Utsikt fra kjøkkenvinduet kl 9 idag.
Utsikt fra kjøkkenvinduet kl 9 idag.

Da er det bare å sette på kaffemaskinen og lage seg en god kopp kaffe.

Kaffen er snart klar.
Kaffen er snart klar.

Så med kaffen klar og ungene foran morgenbarne-tven, kunne jeg sette meg ved kjøkkenvinduet å se på småfuglene som også har næringsvett og starter dagen i matfatet.

Og siden jeg fikk spørsmål i går kveld, av en julebukk som jeg skal skrive mer om senere, så skal jeg nå «reklamere» litt for en fuglemater.

Fuglemater med sugekopp.
Fuglemater med sugekopp.

Det hele begynte med at ho mor på Dalbakken trengte en ny fuglemater. Og siden hun sitter en del inne så tenkte jeg at det kunne vært fint om hun kunne se fuglene når hun sitter ved kjøkkenbordet. Jeg hadde allerede sette en veldig fin variant i  Olahågen, men den fant jeg ikke på noen nettbutikk.

Denne varianten fant jeg imidlertid på room21

Når glasset er rent holder den seg godt på plass med sugekopp.
Når glasset er rent holder den seg godt på plass med sugekoppen.

Her får du tak i denne: Trykk her.    

fuglemater

Den er laget av plast, er 11,5 cm i diameter og koster 125 kr pluss frakt.

Jeg vil også anbefale Moseplassen som er en veldig fin hageblogg der det skrives mye om mating av fugler.

 

MTT

 

 

Det er skifeber på Meløya!

Herlige skiforhold. Foto: TB
Herlige skiforhold. Foto: TB

Hva gjør man når det er vindstille (endelig), skyfritt, sola skinner på fjellene, 15 cm nysnø og preparerte skiløyper rett utenfor stuevinduet? Jo, man hiver på seg ytterklærne, kommer seg ut og spenner på skiene.

Skiløypa er preppet for både skøyting og klassisk og går på jordene rundt Steinveien og Nylandhågen. Allerede før vi kom oss i sporet møtte vi de første skiløperne, og i løpet av den 1,8 km lange løypa var vi totalt 10 tobeinte og en firbeint i dag. Etter tre runder i løypa var den firbeinte relativt utslitt og la seg langflat foran peisen. Så heldig vi er som har slike forhold.

Tusen takk til ivrige løypetrakkere!

Mange spor før oss i dag. Foto: TB
Mange som har gått i løypa før oss i dag. Foto: TB
Einar tar en velfortjent pause. Foto: TB
Einar tar en velfortjent pause. Foto: TB
Nydelige forhold i skisporet. Foto: TB
Nydelige forhold i skisporet. Foto: TB

 

Einar og Majo seiler av sted. Foto: TB
Einar og Majo seiler av sted. Foto: TB
Et fint knippe lokale skiløpere pent oppstilt. Foto: TB
Et fint knippe lokale skiløpere pent oppstilt. Foto: TB
I farta. Foto: TB
I farta. Foto: TB

TB

Tur til Rui i Telemark.

Jeg har lyst til å fortelle dere om ei bok og en tur som begge er ganske unike.

For lenge siden leste jeg ei bok som de har på biblioteket på Meløy. Boka heter: Ruijentene som kom til kongen.

Knut Eidem: Ruijentene som kom til kongen. 1974
Knut Eidem: Ruijentene som kom til kongen. 1974

Boka er fra 1974, og er skrevet av en kjent ukebladjournalist. Den handler om to søstre, Ingerine og Gurine, som bodde på en svært liten, tungdrevet jordlapp høyt oppe i en fjellside i Telemark. Boken forteller som slitet, arbeidsmoralen, gudstrua og den store kjærligheten til hjemplassen. Og den forteller mye om å være tradisjonsbunden. Disse to små damene (på ca 120 cm) sa i et ukebladintervju at det skulle vært fint å få sett kongens slott. Kong Olav leste dette, og inviterte dem til slottet. Boka handler også om deres første tur til Oslo, og om møtet med kongen.

Rui7

Da vi skulle  reise på sommerferie til de traktene nå i sommer var jeg på biblioteket og fikk lånt boka på nytt. Jeg leste den høyt for ungene, slik at de skulle ha historien med seg da vi besøkte stedet.

rui1

Rui er en husmannsplass i ei steinur over Riarhammaren, i Dalen i Tokke kommune i Telemark. Plassen er liten, husene er små og man kan levende se for seg hvor mye slit og arbeid som skulle til for å fø 6 unger fra den lille jordlappen. Her kan du lese mer om historia til folket på Rui. Les mer….

rui5

Vi tenkte at vi skulle gå opp den lengste veien fra Dalen. Men da vi kom til turistkontoret var der en hyggelig ung mann som straks slo opp yr.no for oss, og sa at det var meldt tordenvær og lyn, og vi burde komme oss tilbake fra turen før det startet.  Så i motsetning til det Ruifolket hadde muligheten til i gamle dager, så satte vi oss i bilen og kjørte et stykke av veien. Bratt og svingete var det, og veldig trangt å parkere.

Rui9

Da bilen var forsvarlig plassert begynte vi på stien. Den i seg selv var en utfordring for en med høydeskrekk, men vi holdt godt i ungene og kom oss inn på en fjellvei etterhvert. Det var ikke lange turen før vi var fremme ved husmannsplassen. Her kunne vi se det lille huset der Ruijentene hadde sovet i samme sengbenk.

rui2            rui4

Rui3

Slipesteinen sto under fjøset, og steinura var lagt fint til side slik at de magre gresstustene kunne få gro og holde liv i ei ku og noen sauer.

rui8

Og plassen har ei fantastisk utsikt over Dalen og Bandak (Telemarkskanalen), så det er ikke vanskelig å forstå at Ruijentene elsket hjemmet sin.

rui6

Så hvis du en gang er på de trakter, så ta deg tid til å gå turen. Det er en fin naturopplevelse og en reise tilbake i historien.

Eller les boka.

Her kan du se en gammel film fra Rui som jeg fant på Youtube:  Se film….

 

MTT

 

 

 

Kveldstur til grotta

Fossen ved Tømmerhella. Foto: TB
Fossen ved Tømmerhella. Foto: TB

Det finnes ei grotte på nordsia av Meløya. Denne grotta hadde vi hørt mye om, og en kveld bestemte vi oss for å ta veien dit. Vi klarte å overtale to turvenner til å bli med. Klokka 20.00 starta 4 tobeinte og 1 firebeint fra parkeringsplassen med Bremnes med godt mot og litt utstyr i sekken (mat, hodelykter, tau, ekstra skift, kamera). Vi hadde fått det for oss at det skulle ta rundt halvannen time hver vei, men det skulle etter hvert vise seg å ikke stemme helt.

Underveis på turen tok vi oss tid til å ta bilder, nyte utsikten, sola og været og bare nyte livet. Den firbeinte, som bare var 4 måneder på den tiden, ble av og til sliten og måtte bæres. Etter over 2,5 time på tur hadde vi enda ikke nådd grotta, noe som kan skyldes at stien ikke var helt optimalt merka, pluss at vi prøvde å ta en «snarvei» ved å holde oss høyt i terrenget. Det resulterte i at vi kom for høyt og måtte gå en omvei nedover. TIPS! Prøv å følg stien så godt dere kan, selv om den fører dere ned mot havet igjen. Dette er nok den beste ruta.

Turfølget på tur til grotta. Foto: TB
Turfølget på tur til grotta. Foto: TB
Andremann på tur ned i grotta. Foto: TB
Andremann på tur ned i grotta. Foto: TB
Førstemann på tur ned i grotta. Foto: TB
Førstemann på tur ned i grotta. Foto: TB

Etter rundt tre timer (23.00) var vi framme og klar for å entre grotta. Vi hadde med lykter til alle mann og lysende oransje line til den firbeinte. Nedstigningen fra kanten av grotta og ned mot det trangeste partiet var noe glatt på grunn av drypping fra «taket». Vel nede fant vi ut at det allerede var et tau, så dette hadde vi ikke trengt å ta med. Klar for å ta tauet fatt begynte spenningen å sitre i kroppen. «Skulle vi virkelig ned i DET trange hullet?». Etter litt planlegging fant vi ut hvordan vi skulle få ned hunden også. Førstemann skulle stille seg nederst, og så skulle vi andre så i ulike deler av nedstigningen for å ta imot og sende hunden videre. Planen fungerte utmerket og etter noen minutter var alle 5 inne i grotta.

Matmor og Majo. Foto: EJH
Matmor og Majo. Foto: EJH
To av turfølget inne i grotta. Foto: TB
To av turfølget inne i grotta. Foto: TB

Grotta viste seg å være større enn vi hadde forventet. Det virket uendelig langt inn (kan være på grunn av dårlige hodelykter). TIPS! Ta med ordentlige, gode hodelykter. Dog, det tok oss vel 5 minutter til og så var vi innerst i grotta. Der skrev vi oss inn i boka, tok litt bilder og startet så på tilbaketuren igjen.

Vel ute av grotta fikk vi en nydelig utsikt med midnattssola som lyste på Støtt og det speilblanke havet. Turen tilbake fulgte vi stien hele veien. Først ned mot havet, så opp i terrenget igjen. På vei hjem tok vi en stopp ved gapahuken hvor vi lagde oss nattmat bestående av indrefilet med tilbehør på bålet. Vi var hjemme igjen rundt 02.30, så turen totalt, med alle stopp, tok 6,5 time. For en opplevelse! For et gjeng! For en kveld!

Utsikta fra grotta. Foto: TB
Utsikta fra grotta. Foto: TB
Nyt utsikta. Foto: TB
Nyt utsikta. Foto: TB
Hund nyter utsikten. Foto: TB
Hund nyter utsikten. Foto: TB
Utsikt fra gapahuken. Foto: TB
Utsikt fra gapahuken. Foto: TB

 

TB